Leve vanskeligere.
Hva tenker vi om alt som går på tverke?
Til samtalen mellom Åste Dokka og Elise Gillebo Skredsvig hadde 23 tilhørere logget seg på.
Etter en kortere innledning ved Elise Gillebo Skredsvig, dreide første delen av samtalen seg om syndsbegrepet i luthersk tradisjon og om dets antropologiske konsekvenser. Åste Dokka minnet om at det ikke finnes en harmonisk måte å være menneske på, og her utfolder syndsbegrepet sitt potensial. Det viser til at vi ikke strekker til, men samtidig mer enn det: Utenfor paradishagen går det ikke an å si at så lenge alle gjør alt riktig, så blir det bra. Mennesket er skapt i Guds bilde, er således god, men godheten er nettopp ikke en etisk godhet (som formår å rette opp alle feil). I forlengelsen av dette, og også med brodd mot en positiv innrettet sekulær humanisme, vinner syndsbekjennelsen igjen betydning, som erkjennelse av både egen skyld og Guds tilgivelse som viser til at Gud identifiserer seg med mennesket. Fortsett å lese Tirsdag 1. juni 2021: Leve vanskeligere. Hva tenker vi om alt som går på tverke?→
Den 16. mars 2021 var det duket for Groruddalen kirkeakademis første nettmøte. I alt var det 19 deltakere som ble med på dette, og det var veldig fint å kunne konstatere at det ble et hyggelig gjensyn med mange kjente – og også en velkomst til nye ansikter!
Carsten Schuerhoff introduserte kveldens foredragsholder, Jon Gunnar Jørgensen, professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo (og leder i Groruddalen kirkeakademi).
I et noe ufyselig høstvær var det tolv personer som fant veien til Furuset kirke. Jon Gunnar Jørgensen ønsket kunsthistoriker Kristin B. Aavitsland velkommen, som da skulle holde foredraget om Den hellige Jerusalem, gjennom middelalderen og fram til 1947, til opprettelsen av staten Israel.
Aavitsland tok tilhørerne med til Urnes i Sogn, stavkirka fra 1100-tallet er den eldste bevarte i Norge og her finnes den eldste Golgatagruppa i Europa som var med på å forflytte de besøkende til Jerusalem, også fordi hvert kirkebygg skulle avbilde tempelet i Jerusalem. Vanlige folk, pilegrimer og andre kunne skrive seg inn i historien om Jerusalem, ikke bare med tanke på byen i Palestina, men også inn i det himmelske Jerusalem som skulle komme. Det Jerusalem som vises på et maleri fra 1660-tallet som henger i kirka minner både om at Gud bor i byen og om eneveldet som samfunnsorden, også i Guds by. Fortsett å lese Tirsdag 20. oktober 2020: Den hellige byen – Jerusalem i Norge gjennom 1000 år→
Jon Gunnar Jørgensen ledet møtet i Haugerud kirke, hvor det først ble årsmøte og så et innlegg fra Carsten Schuerhoff.
Utgangspunktet for innlegget, Stedegengjøring. Et avgjørende aspekt ved folkekirken, var at folk gjør forskjellige opplevelser med forskjellige (liturgiske) former og arrangementer kirken tilbyr. Schuerhoff poengterte at hans analyse av disse forskjellige erfaringene er muliggjort gjennom en resepsjon av en empirisk orientert liturgivitenskap og ved å arbeide med teorier om sted og rom. Fortsett å lese Lørdag 29. august 2020: STEDEGENGJØRING – ET AVGJØRENDE ASPEKT VED FOLKEKIRKEN→
Berit Strand kunne ønske velkommen nesten 50 tilhørere i Rødtvet kirke og poengtere allerede i sin innledning at spørsmålet om krig, fred og ikke-vold har fulgt de kristne siden Jesu tid og at det neppe finnes lettvinte og enkle svar på dette.
Henrik Syse tok dette opp med en gang. Han minnet om forskjellige tradisjoner alt i urkirken, skjelnet her noe skjematisk mellom Matt 5–7 og Rom 13 og minnet om at kristendommen som statsreligion i Romerriket (her stod Augustin sentralt) var preget av vilje til kompromiss. Dette skjedde ved å vise til Jesu sinnelag og – med nettopp Augustin – ved å understreke at den rettferdige krig er den nødvendige krig. Fortsett å lese Tirsdag 25. februar 2020: Krig og fred – Kan det noen gang være riktig å bruke våpenmakt?→
Det var 29 deltakere på møte med biskop em. Laila Riksaasen Dahl og det var Henrik Mohn som innledet og ledet møtet.
Biskopen var i sitt foredrag opptatt av solidaritet – minnet om at ordet nedstammer fra insolidum – for det hele. Hun avledet av dette en forståelse av solidaritet som vårt ansvar overfor naturen og hele menneskeheten og som har sin bibelske begrunnelse i både 1 Mos 2 og også, selv om dette etter hennes mening ofte blir glemt, i 1 Mos 1. Vi skal passe hagen og vi skal råde, men det å råde sikter ikke mot å herske, men mot å pleie. Således trenger vi heller ikke en ny etikk, men må revitalisere den vi har til å gå sammen med nye tider, den må utfordre oss til handling. Fortsett å lese Tirsdag 28. januar 2020: Klimaendringene – en prøvestein på vår solidaritet→
Svein Aage Christoffersen samlet 34 tilhørere denne kvelden i Haugerud kirke. Og han tok tilhørerskaren med på en reise gjennom Caravaggios liv og verk, hvor det ene er tydelig influert av det andre.
Caravaggio, som ikke kom rett fra søndagsskolen, begynte med å male folkebilder, stiliserte betraktninger, de viser en kunstner som er trygg på seg selv, dog uten at det er stor moral i bildene. Han er realistisk, uten tvil, er frukten i fruktkurven litt gammel allerede, så tegner han det inn, han forskjønner ikke, livets dobbelthet trer frem i litt visne blader og guttens melankoli, det er en tvetydighet i måten gutten byr fruktkurven frem på. Fortsett å lese Tirsdag 26. november 2019: Det hellige og det menneskelige – Religiøse motiver i Caravaggios kunst→
Bevegelse. Forum. Fristed.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre opplevelsen din. Fortsetter du å benytte denne nettsiden, godtar du bruken av informasjonskapsler. Godtar
