Jon Gunnar Jørgensen ønsket velkommen og innledet for de 20 tilhørerne som var samlet. Han minnet om et fellestrekk mellom Hans Nielsen Hauge og Norske kirkeakademier, et syn på kirke-, tros- og samfunnsliv som understreker at disse tre størrelsene er vevd inn i hverandre, denne sammenvevingen utgjør, så Jørgensen, en del av kirkeakademiets DNA.
I fint sommervær møtte åtte spente deltakere opp ved Østre Greverud idrettshall hvor de ble møtt av Trond Hummelvold, han var leid inn som kjentmann og skulle lede an den lille pilegrimsvandringen bort til Korsveien. Trond fortalte og forklarte allerede underveis om pilegrimskikker og tradisjoner, og vel framme ved Korsveien ble gruppa tatt imot av Vibeke Bergsjø Aas og Espen Indergård. De viste lavvoen med seng, kokeplate og mulighet for oppvarming, et koselig og innbydende sted for en rast ved Borgeleden. Fortsett å lese Lørdag 28. august 2021: BESØK KORSVEIEN PILEGRIMSHERBERGE→
Leve vanskeligere.
Hva tenker vi om alt som går på tverke?
Til samtalen mellom Åste Dokka og Elise Gillebo Skredsvig hadde 23 tilhørere logget seg på.
Etter en kortere innledning ved Elise Gillebo Skredsvig, dreide første delen av samtalen seg om syndsbegrepet i luthersk tradisjon og om dets antropologiske konsekvenser. Åste Dokka minnet om at det ikke finnes en harmonisk måte å være menneske på, og her utfolder syndsbegrepet sitt potensial. Det viser til at vi ikke strekker til, men samtidig mer enn det: Utenfor paradishagen går det ikke an å si at så lenge alle gjør alt riktig, så blir det bra. Mennesket er skapt i Guds bilde, er således god, men godheten er nettopp ikke en etisk godhet (som formår å rette opp alle feil). I forlengelsen av dette, og også med brodd mot en positiv innrettet sekulær humanisme, vinner syndsbekjennelsen igjen betydning, som erkjennelse av både egen skyld og Guds tilgivelse som viser til at Gud identifiserer seg med mennesket. Fortsett å lese Tirsdag 1. juni 2021: Leve vanskeligere. Hva tenker vi om alt som går på tverke?→
Den 16. mars 2021 var det duket for Groruddalen kirkeakademis første nettmøte. I alt var det 19 deltakere som ble med på dette, og det var veldig fint å kunne konstatere at det ble et hyggelig gjensyn med mange kjente – og også en velkomst til nye ansikter!
Carsten Schuerhoff introduserte kveldens foredragsholder, Jon Gunnar Jørgensen, professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo (og leder i Groruddalen kirkeakademi).
I et noe ufyselig høstvær var det tolv personer som fant veien til Furuset kirke. Jon Gunnar Jørgensen ønsket kunsthistoriker Kristin B. Aavitsland velkommen, som da skulle holde foredraget om Den hellige Jerusalem, gjennom middelalderen og fram til 1947, til opprettelsen av staten Israel.
Aavitsland tok tilhørerne med til Urnes i Sogn, stavkirka fra 1100-tallet er den eldste bevarte i Norge og her finnes den eldste Golgatagruppa i Europa som var med på å forflytte de besøkende til Jerusalem, også fordi hvert kirkebygg skulle avbilde tempelet i Jerusalem. Vanlige folk, pilegrimer og andre kunne skrive seg inn i historien om Jerusalem, ikke bare med tanke på byen i Palestina, men også inn i det himmelske Jerusalem som skulle komme. Det Jerusalem som vises på et maleri fra 1660-tallet som henger i kirka minner både om at Gud bor i byen og om eneveldet som samfunnsorden, også i Guds by. Fortsett å lese Tirsdag 20. oktober 2020: Den hellige byen – Jerusalem i Norge gjennom 1000 år→
Jon Gunnar Jørgensen ledet møtet i Haugerud kirke, hvor det først ble årsmøte og så et innlegg fra Carsten Schuerhoff.
Utgangspunktet for innlegget, Stedegengjøring. Et avgjørende aspekt ved folkekirken, var at folk gjør forskjellige opplevelser med forskjellige (liturgiske) former og arrangementer kirken tilbyr. Schuerhoff poengterte at hans analyse av disse forskjellige erfaringene er muliggjort gjennom en resepsjon av en empirisk orientert liturgivitenskap og ved å arbeide med teorier om sted og rom. Fortsett å lese Lørdag 29. august 2020: STEDEGENGJØRING – ET AVGJØRENDE ASPEKT VED FOLKEKIRKEN→
Berit Strand kunne ønske velkommen nesten 50 tilhørere i Rødtvet kirke og poengtere allerede i sin innledning at spørsmålet om krig, fred og ikke-vold har fulgt de kristne siden Jesu tid og at det neppe finnes lettvinte og enkle svar på dette.
Henrik Syse tok dette opp med en gang. Han minnet om forskjellige tradisjoner alt i urkirken, skjelnet her noe skjematisk mellom Matt 5–7 og Rom 13 og minnet om at kristendommen som statsreligion i Romerriket (her stod Augustin sentralt) var preget av vilje til kompromiss. Dette skjedde ved å vise til Jesu sinnelag og – med nettopp Augustin – ved å understreke at den rettferdige krig er den nødvendige krig. Fortsett å lese Tirsdag 25. februar 2020: Krig og fred – Kan det noen gang være riktig å bruke våpenmakt?→
Bevegelse. Forum. Fristed.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre opplevelsen din. Fortsetter du å benytte denne nettsiden, godtar du bruken av informasjonskapsler. Godtar
